Matteus
capítulo 21
verso 1
Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
verso 2
Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
verso 3
Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
verso 4
Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
verso 5
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
verso 6
Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
verso 7
de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
verso 8
Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
verso 9
og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
verso 10
Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
verso 11
Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
verso 12
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
verso 13
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
verso 14
Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
verso 15
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
verso 16
Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
verso 17
Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
verso 18
Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
verso 19
og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.
verso 20
Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
verso 21
Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
verso 22
og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
verso 23
Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
verso 24
Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
verso 25
Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
verso 26
Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
verso 27
De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
verso 28
Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
verso 29
Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
verso 30
Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
verso 31
Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
verso 32
For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
verso 33
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
verso 34
Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
verso 35
og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
verso 36
Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
verso 37
Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
verso 38
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
verso 39
Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
verso 40
Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
verso 41
De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
verso 42
Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
verso 43
Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
verso 44
Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
verso 45
Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
verso 46
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Libros
