Matteus
capítulo 8
verso 1
Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
verso 2
Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
verso 3
Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
verso 4
Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
verso 5
Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
verso 6
Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
verso 7
Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
verso 8
Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
verso 9
For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
verso 10
Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
verso 11
Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
verso 12
men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
verso 13
Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
verso 14
Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
verso 15
og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
verso 16
Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
verso 17
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
verso 18
Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
verso 19
Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
verso 20
Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
verso 21
Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
verso 22
Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
verso 23
Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
verso 24
Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
verso 25
Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
verso 26
Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
verso 27
Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
verso 28
Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
verso 29
Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
verso 30
Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
verso 31
og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
verso 32
Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
verso 33
Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
verso 34
Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.
Libros
