4 Mosebok
capítulo 7
verso 1
Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det,
verso 2
da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.
verso 3
De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet.
verso 5
Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste.
verso 6
Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene.
verso 7
To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste.
verso 8
Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.
verso 9
Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer.
verso 10
Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret.
verso 11
Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag!
verso 12
Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.
verso 13
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 14
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 15
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 17
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave.
verso 18
Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.
verso 19
Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 20
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 21
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 23
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave.
verso 24
Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.
verso 25
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 26
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 27
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 29
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave.
verso 30
Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn.
verso 31
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 32
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 33
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 35
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave.
verso 36
Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.
verso 37
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 38
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 39
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 41
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave.
verso 42
Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.
verso 43
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 44
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 45
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 47
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave.
verso 48
Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.
verso 49
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 50
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 51
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 53
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave.
verso 54
Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.
verso 55
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 56
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 57
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 59
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave.
verso 60
Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.
verso 61
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 62
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 63
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 65
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave.
verso 66
Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.
verso 67
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 68
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 69
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 71
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave.
verso 72
Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.
verso 73
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 74
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 75
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 77
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave.
verso 78
Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.
verso 79
Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
verso 80
en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
verso 81
en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
verso 83
og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave.
verso 84
Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler,
verso 85
hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt -
verso 86
tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel.
verso 87
Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer.
verso 88
Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet.
verso 89
Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham, da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han* til ham. # <* Herren.>
Libros
