4 Mosebok
capítulo 31
verso 1
Og Herren talte til Moses og sa:
verso 2
Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.
verso 3
Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;
verso 4
tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.
verso 5
Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.
verso 6
Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.
verso 7
Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.
verso 8
Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.
verso 9
Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.
verso 10
Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.
verso 11
Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,
verso 12
og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
verso 13
Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.
verso 14
Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.
verso 15
Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?
verso 16
Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.
verso 17
Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.
verso 18
Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.
verso 19
Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .
verso 20
Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.
verso 21
Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:
verso 22
Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,
verso 23
alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.
verso 24
Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.
verso 26
Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.
verso 27
Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.
verso 28
Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.
verso 29
Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.
verso 30
Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.
verso 31
Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
verso 32
Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen
verso 34
og av asener en og seksti tusen.
verso 35
Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.
verso 36
Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,
verso 37
så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,
verso 38
og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,
verso 39
og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,
verso 40
og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.
verso 41
Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
verso 42
Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -
verso 43
den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre
verso 44
og av storfe seks og tretti tusen
verso 45
og av asener tretti tusen og fem hundre
verso 47
Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.
verso 48
Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses
verso 49
og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.
verso 50
Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.
verso 51
Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.
verso 52
Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.
verso 53
Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.
verso 54
Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.
Libros
