4 Mosebok
capítulo 24
verso 1
Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen.
verso 2
Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham,
verso 3
og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, # <* nemlig for den ytre verden.>
verso 4
så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
verso 5
Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
verso 6
Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!
verso 7
Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! # <* sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger; 1SA 15, 8.>
verso 8
Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler.
verso 9
Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!
verso 10
Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger.
verso 11
Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den.
verso 12
Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig:
verso 13
Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier.
verso 14
Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager. # <* 1MO 49, 1.>
verso 15
Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
verso 16
så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
verso 17
Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.
verso 18
Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel.
verso 19
En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit.
verso 20
Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne.
verso 21
Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede;
verso 22
men enda skal Kain* bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. # <* kenittenes stamfar står i stedet for folket selv.>
verso 23
Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje?
verso 24
Skiber kommer fra Kittims kyst, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han** skal gå til grunne. # <* Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland.> # <** han som kommer fra Kittims kyst.>
verso 25
Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.
Libros
