4 Mosebok
capítulo 15
verso 1
Og Herren talte til Moses og sa:
verso 2
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,
verso 3
og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,
verso 4
da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,
verso 5
og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.
verso 6
Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,
verso 7
og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.
verso 8
Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,
verso 9
da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,
verso 10
og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
verso 11
Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.
verso 12
Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.
verso 13
Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
verso 14
Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.
verso 15
I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.
verso 16
Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.
verso 17
Og Herren talte til Moses og sa:
verso 18
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,
verso 19
og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.
verso 20
Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.
verso 21
Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.
verso 22
Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,
verso 23
alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,
verso 24
da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.
verso 25
Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.
verso 26
Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.
verso 27
Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.
verso 28
Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.
verso 29
For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.
verso 30
Men den som gjør noget med opløftet hånd, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk; # <* av tross, med vitende og vilje.>
verso 31
for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.
verso 32
Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.
verso 33
Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.
verso 34
Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.
verso 35
Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.
verso 36
Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.
verso 38
Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.
verso 39
Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap
verso 40
- forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.
verso 41
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders
Libros
