1 Mosebok
capítulo 9
verso 1
Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
verso 2
Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
verso 3
Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
verso 4
Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
verso 5
Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
verso 6
Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. # <* Gud.>
verso 7
Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
verso 8
Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
verso 9
Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
verso 10
og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
verso 11
Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
verso 12
Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
verso 13
Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
verso 14
Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
verso 15
da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
verso 16
Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
verso 17
Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
verso 18
Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
verso 19
Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
verso 20
Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
verso 21
Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
verso 22
Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
verso 23
Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
verso 24
Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
verso 25
Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
verso 26
Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
verso 27
Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
verso 28
Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
verso 29
Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
Libros
