1 Mosebok

capítulo 11


Capítulos:


verso 1

Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.


verso 2

Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.


verso 3

Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.


verso 4

Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!


verso 5

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.


verso 6

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.


verso 7

La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!


verso 8

Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.


verso 9

Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.


verso 10

Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.


verso 11

Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.


verso 12

Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.


verso 13

Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.


verso 14

Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.


verso 15

Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.


verso 16

Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.


verso 17

Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.


verso 18

Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.


verso 19

Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.


verso 20

Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.


verso 21

Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.


verso 22

Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.


verso 23

Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.


verso 24

Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.


verso 25

Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.


verso 26

Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.


verso 27

Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.


verso 28

Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.


verso 29

Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.


verso 30

Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.


verso 31

Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.


verso 32

Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

Capítulos:


Libros