Første Krønikebok
capítulo 15
verso 1
Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.
verso 2
Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.
verso 3
Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.
verso 4
Og David kalte Arons barn og levittene sammen:
verso 5
av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve,
verso 6
av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve,
verso 7
av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti,
verso 8
av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre,
verso 9
av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti.
verso 10
av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv.
verso 11
Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab.
verso 12
Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!
verso 13
Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte.
verso 14
Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op.
verso 15
Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.
verso 16
Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone.
verso 17
Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja,
verso 18
og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne.
verso 19
Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler;
verso 20
Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot, # <* sannsynligvis en toneart, SLM 46, 1.>
verso 21
og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja på citarer efter Sjeminit* for å lede sangen. # <* sannsynligvis en toneart, SLM 6, 1.>
verso 22
Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det.
verso 23
Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken.
verso 24
Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.
verso 25
Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.
verso 26
Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.
verso 27
David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på.
verso 28
Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.
verso 29
Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
Libros
