Første Krønikebok
capítulo 14
verso 1
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
verso 2
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
verso 3
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
verso 4
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
verso 5
og Jibhar og Elisua og Elpelet
verso 7
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
verso 8
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
verso 9
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
verso 10
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
verso 11
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
verso 12
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
verso 13
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
verso 14
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
verso 15
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
verso 16
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
verso 17
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
Libros
