Første Krønikebok
capítulo 12
verso 1
Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis' sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen;
verso 2
de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene.
verso 3
Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema'a, og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu
verso 4
og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad,
verso 5
Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja,
verso 6
koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam,
verso 7
og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.
verso 8
Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene.
verso 9
Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje,
verso 10
Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte,
verso 11
Attai den sjette, Eliel den syvende,
verso 12
Johanan den åttende, Elsabad den niende,
verso 13
Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte.
verso 14
Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen.
verso 15
Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest.
verso 16
Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen.
verso 17
David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det!
verso 18
Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk.
verso 19
Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul.
verso 20
Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse.
verso 21
Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren.
verso 22
For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær.
verso 23
Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord:
verso 24
Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid;
verso 25
av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre;
verso 26
av Levis barn fire tusen og seks hundre,
verso 27
og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre,
verso 28
og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn;
verso 29
og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus;
verso 30
og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier;
verso 31
og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge;
verso 32
og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;
verso 33
av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik;
verso 34
og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;
verso 35
og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre;
verso 36
og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen;
verso 37
og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen.
verso 38
Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge.
verso 39
Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem.
verso 40
Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.
Libros
