Apostlenes-gjerninge
capítulo 14
verso 1
I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
verso 2
Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
verso 3
De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
verso 4
Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
verso 5
Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
verso 6
og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
verso 7
og forkynte evangeliet der.
verso 8
Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
verso 9
Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
verso 10
Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
verso 11
Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
verso 12
Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
verso 13
Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
verso 14
Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
verso 15
og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
verso 16
han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
verso 17
enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
verso 18
Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
verso 19
Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
verso 20
men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
verso 21
Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
verso 22
idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
verso 23
Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
verso 24
Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
verso 25
og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
verso 26
og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
verso 27
Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
verso 28
Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.
Libros
