Hebreerne
capítulo 10
verso 1
For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
verso 2
Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
verso 3
Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
verso 4
for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
verso 5
Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
verso 6
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
verso 7
Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
verso 8
Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
verso 9
så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
verso 10
og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
verso 11
Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
verso 12
men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
verso 13
og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
verso 14
for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
verso 15
Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
verso 16
Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
verso 17
og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
verso 18
Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
verso 19
Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
verso 20
som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
verso 21
og da vi har en stor prest over Guds hus,
verso 22
så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
verso 23
la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
verso 24
og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
verso 25
og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
verso 26
For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
verso 27
men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
verso 28
Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
verso 29
hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
verso 30
Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
verso 31
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
verso 32
Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
verso 33
idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
verso 34
For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
verso 35
Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
verso 36
For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
verso 37
For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
verso 38
men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
verso 39
Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
Libros
