Romerne
capítulo 3
verso 1
Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
verso 2
Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
verso 3
For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
verso 4
Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
verso 5
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
verso 6
Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
verso 7
Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
verso 8
Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
verso 9
Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
verso 10
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
verso 11
det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
verso 12
alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
verso 13
Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
verso 14
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
verso 15
Deres føtter er snare til å utøse blod;
verso 16
ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
verso 18
Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
verso 19
Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
verso 20
siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
verso 21
Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
verso 22
det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
verso 23
alle har syndet og fattes Guds ære,
verso 24
og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
verso 25
som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
verso 26
for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
verso 27
Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
verso 28
For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
verso 29
Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
verso 30
så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
verso 31
Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.
Libros
