Predikerens
capítulo 10
verso 1
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
verso 2
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre. # <* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.>
verso 3
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
verso 4
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
verso 5
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
verso 6
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
verso 7
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
verso 8
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
verso 9
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
verso 10
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
verso 11
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier** ingen nytte av den. # <* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.> # <** besvergeren.>
verso 12
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
verso 13
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
verso 14
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
verso 15
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
verso 16
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
verso 17
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
verso 18
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
verso 19
For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. <* FRK 10, 16.>
verso 20
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Libros
