Nehemias

capítulo 10


Capítulos:


verso 1

De som skrev under på denne med segl forsynte skrivelse, var: stattholderen Nehemias, Hakaljas sønn, og Sedekias,


verso 2

Seraja, Asarja, Jirmeja,


verso 3

Pashur, Amarja, Malkia,


verso 4

Hattus, Sebanja, Malluk,


verso 5

Harim, Meremot, Obadja,


verso 6

Daniel, Ginneton, Baruk,


verso 7

Mesullam, Abia, Mijamin,


verso 8

Ma'asja, Bilgai og Semaja; dette var prestene;


verso 9

og levittene var: Josva, Asanjas sønn, Binnui av Henadads barn og Kadmiel,


verso 10

og deres brødre: Sebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan,


verso 11

Mika, Rehob, Hasabja,


verso 12

Sakkur, Serebja, Sebanja,


verso 13

Hodia, Bani og Beninu.


verso 14

Og folkets høvdinger var: Paros, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani,


verso 15

Bunni, Asgad, Bebai,


verso 16

Adonja, Bigvai, Adin,


verso 17

Ater, Hiskia, Assur,


verso 18

Hodia, Hasum, Besai,


verso 19

Harif, Anatot, Nobai,


verso 20

Magpias, Mesullam, Hesir,


verso 21

Mesesabel, Sadok, Jaddua,


verso 22

Pelatja, Hanan, Anaja,


verso 23

Hosea, Hananja, Hasub,


verso 24

Hallohes, Pilha, Sobek,


verso 25

Rehum, Hasabna, Ma'aseja,


verso 26

Akia, Hanan, Anan,


verso 27

Malluk, Harim og Ba'ana.


verso 28

Resten av folket, prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt sig fra de fremmede folk for å leve efter Guds lov, med hustruer, sønner og døtre, så mange som hadde kunnskap og forstand -


verso 29

alle disse holdt sig til de fornemme blandt sine brødre og svor en dyr ed på at de vilde vandre efter Guds lov, som var gitt ved Guds tjener Moses, og at de vilde holde og gjøre efter alle Herrens, vår Herres bud og lover og forskrifter,


verso 30

at vi ikke skulde gi våre døtre til de fremmede folk, ei heller ta deres døtre til hustruer for våre sønner,


verso 31

at vi, når de fremmede folk kom med sine varer og alle slags korn for å selge det på sabbaten, ikke skulde kjøpe det av dem på sabbaten eller nogen annen helligdag, og at vi i det syvende år skulde la landet hvile og eftergi alle krav.


verso 32

Og vi påtok oss den forpliktelse at vi skulde avgi tredjedelen av en sekel årlig til tjenesten i vår Guds hus,


verso 33

til skuebrødene og det daglige matoffer og det daglige brennoffer og til offerne på sabbatene, nymånedagene og høitidene og til takkofferne og til syndofferne som tjente til soning for Israel, og til alt arbeidet i vår Guds hus.


verso 34

Og vi, prestene, levittene og folket, kastet lodd om avgivelsen av ved til templet, hvorledes vi år for år til fastsatte tider skulde føre den til vår Guds hus efter våre familier for å brenne den på Herrens, vår Guds alter, som foreskrevet er i loven.


verso 35

Vi vedtok også år for år å føre førstegrøden av vår jord og de første modne frukter av alle trær til Herrens hus


verso 36

og de førstefødte av våre sønner og av vår buskap, som foreskrevet er i loven, og å føre det førstefødte av vårt storfe og vårt småfe til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus;


verso 37

og det første av vårt mel og våre hellige gaver og alle slags trefrukt, most og olje skulde vi føre til prestene, til kammerne i vår Guds hus, og tienden av vår jord til levittene, og levittene skulde selv innkreve tiende i alle de byer hvor vi driver akerbruk.


verso 38

Og en prest, en av Arons sønner, skulde være med levittene når de innkrevde tiende, og selv skulde levittene føre tienden av sin tiende op til vår Guds hus, til kammerne i forrådshuset.


verso 39

For både Israels barn og Levis barn skulde føre den hellige avgift av kornet, mosten og oljen til kammerne, hvor helligdommens kar er, og hvor de prester som gjør tjeneste, og dørvokterne og sangerne holder til. - Vi skulde ikke svikte vår Guds hus.

Capítulos:


Libros