Klagesangene
capítulo 3
verso 1
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
verso 2
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
verso 3
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
verso 4
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
verso 5
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
verso 6
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
verso 7
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
verso 8
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
verso 9
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
verso 10
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
verso 11
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
verso 12
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
verso 13
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
verso 14
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
verso 15
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
verso 16
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
verso 17
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
verso 18
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
verso 19
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
verso 20
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
verso 21
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
verso 22
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
verso 23
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
verso 24
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
verso 25
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
verso 26
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
verso 27
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
verso 28
at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, # <* Herren.>
verso 29
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
verso 30
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
verso 31
For Herren forkaster ikke til evig tid,
verso 32
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
verso 33
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
verso 34
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
verso 35
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
verso 36
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
verso 37
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
verso 38
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
verso 39
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
verso 40
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
verso 41
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
verso 42
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
verso 43
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
verso 44
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
verso 45
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
verso 46
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
verso 47
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
verso 48
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
verso 49
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
verso 50
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
verso 51
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
verso 52
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
verso 53
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
verso 54
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
verso 55
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
verso 56
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
verso 57
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
verso 58
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
verso 59
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
verso 60
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
verso 61
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
verso 62
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
verso 63
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
verso 64
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
verso 65
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
verso 66
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Libros
