Josva
capítulo 15
verso 1
Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.
verso 2
Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,
verso 3
bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,
verso 4
tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.
verso 5
Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.
verso 6
Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.
verso 7
Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.
verso 8
Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen.
verso 9
Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.
verso 10
Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.
verso 11
Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.
verso 12
Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.
verso 13
Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.
verso 14
Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.
verso 15
Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
verso 16
Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
verso 17
Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.
verso 18
Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?
verso 19
Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.
verso 20
Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:
verso 21
Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur
verso 25
og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,
verso 27
og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
verso 28
og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,
verso 31
og Siklag og Madmanna og Sansanna
verso 32
og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.
verso 33
I lavlandet: Estaol og Sora og Asna
verso 34
og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.
verso 35
Jarmut og Adullam, Soko og Aseka
verso 36
og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;
verso 41
og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;
verso 44
og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;
verso 45
Ekron med tilhørende byer og landsbyer;
verso 46
fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;
verso 47
Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.
verso 48
Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko
verso 49
og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,
verso 51
og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;
verso 53
og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
verso 54
og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;
verso 56
og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,
verso 57
Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;
verso 59
og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;
verso 60
Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.
verso 61
I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka
verso 62
og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.
verso 63
Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.
Libros
