Johannes
capítulo 11
verso 1
Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
verso 2
Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
verso 3
Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
verso 4
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
verso 5
Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
verso 6
Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
verso 7
da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
verso 8
Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
verso 9
Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
verso 10
men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
verso 11
Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
verso 12
Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
verso 13
Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
verso 14
Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
verso 15
og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
verso 16
Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
verso 17
Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
verso 18
Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
verso 19
og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
verso 20
Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
verso 21
Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
verso 22
men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
verso 23
Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
verso 24
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
verso 25
Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
verso 26
og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
verso 27
Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
verso 28
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
verso 29
Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
verso 30
men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
verso 31
Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
verso 32
Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
verso 33
Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
verso 34
Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
verso 36
Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
verso 37
Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
verso 38
Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
verso 39
Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
verso 40
Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
verso 41
De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
verso 42
Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
verso 43
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
verso 44
Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
verso 45
Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
verso 46
men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
verso 47
Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
verso 48
Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
verso 49
Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
verso 50
I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
verso 51
Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
verso 52
og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
verso 53
Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
verso 54
Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
verso 55
Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
verso 56
De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
verso 57
Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Libros
