Esekiel
capítulo 42
verso 1
Så førte han mig ut til den ytre forgård på veien mot nord, og derefter førte han mig til de kammer som lå midt imot den avsondrede plass og midt imot bygningen i nord,
verso 2
til langsiden, som målte hundre alen, med inngang mot nord, og bredden var femti alen.
verso 3
Ut mot den tyve alen brede plass som hørte til den indre forgård, og ut mot stengulvet i den ytre forgård var det svalgang mot svalgang i tre stokkverk.
verso 4
Og foran kammerne var det en gang på ti alens bredde til det indre, en vei på én alen, og deres dører vendte mot nord.
verso 5
Og de øverste kammer var mindre enn de andre; for svalgangene tok mere rum fra dem enn fra de nederste og de midterste i bygningen;
verso 6
for de lå i tre stokkverk, men hadde ingen søiler, således som forgårdene hadde; derfor blev rummet i de øverste kammer mindre enn i de nederste og midterste, fra jorden og opefter.
verso 7
Og en mur som var utenfor, langsmed kammerne, mot den ytre forgård, gikk foran kammerne; den var femti alen lang.
verso 8
For lengden av de kammer som lå mot den ytre forgård, var femti alen, men mot templet hundre alen.
verso 9
Og nedenfor disse kammer var inngangen fra øst, når en gikk inn i dem fra den ytre forgård.
verso 10
Der hvor forgårdens mur mot øst var bredest, foran den avsondrede plass og foran bygningen, lå det også kammere,
verso 11
og foran dem var det en vei; de var av utseende som de kammer som lå mot nord, og av samme lengde og bredde som de, og de hadde alle sine utganger og sine innretninger som de, og som dørene på dem,
verso 12
så var også dørene på de kammer som lå mot syd; der var en dør ved begynnelsen av veien, veien foran den tilsvarende mur, veien mot øst, hvor en gikk inn til dem.
verso 13
Så sa han til mig: Kammerne mot nord og kammerne mot syd, som ligger mot den avsondrede plass, de er hellige kammer, hvor prestene, som står Herren nær, skal ete det høihellige; der skal de legge det høihellige, både matofferet og syndofferet og skyldofferet; for det er et hellig sted.
verso 14
Når prestene går inn, skal de ikke gå ut igjen fra helligdommen i den ytre forgård, men de skal legge av der* de klær som de gjør tjeneste i; for de er hellige; de skal ta på sig andre klær og så nærme sig til den plass som er for folket. # <* d.e. i kammerne; ESK 42, 13. 44, 19.>
verso 15
Og da han var ferdig med målingen i det indre hus, førte han mig ut gjennem den port hvis forside vendte mot øst; og han målte der rundt omkring.
verso 16
Han målte østsiden med målestangen: den var fem hundre stenger efter målestangen rundt omkring.
verso 17
Han målte nordsiden: den var fem hundre stenger efter målestangen rundt omkring.
verso 18
Også sydsiden målte han: den var fem hundre stenger efter målestangen.
verso 19
Så gikk han omkring vestsiden og målte fem hundre stenger efter målestangen.
verso 20
På alle fire sider målte han det; det hadde en mur rundt omkring, fem hundre stenger lang og fem hundre bred, til å skille mellem det hellige og det som ikke var hellig.
Libros
