3 Mosebok
capítulo 11
verso 1
Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
verso 2
Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:
verso 3
Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
verso 4
Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,
verso 5
og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,
verso 6
og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,
verso 7
og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.
verso 8
Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.
verso 9
Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.
verso 10
Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.
verso 11
En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.
verso 12
Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.
verso 13
Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen
verso 14
og glenten, og falken efter sine arter,
verso 16
og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
verso 17
og kattuglen og dykkeren og hubroen
verso 18
og nattravnen og pelikanen og gribben
verso 19
og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
verso 20
Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.
verso 21
Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.
verso 22
Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter. # <* d.e. forskjellige slags gresshopper.>
verso 23
Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.
verso 24
Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,
verso 25
og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.
verso 26
Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.
verso 27
Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,
verso 28
og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.
verso 29
Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,
verso 30
og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen. # <* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.>
verso 31
Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.
verso 32
Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.
verso 33
Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;
verso 34
all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.
verso 35
Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.
verso 36
Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.
verso 37
Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;
verso 38
men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.
verso 39
Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,
verso 40
og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.
verso 41
Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.
verso 42
Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.
verso 43
Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!
verso 44
For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.
verso 45
For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.
verso 46
Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,
verso 47
så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.
Libros
