2 Korintierne
capítulo 11
verso 1
Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.
verso 2
For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;
verso 3
men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
verso 4
For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!
verso 5
For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;
verso 6
men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.
verso 7
Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?
verso 8
Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;
verso 9
for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.
verso 10
Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!
verso 11
Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!
verso 12
men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.
verso 13
For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.
verso 14
Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;
verso 15
derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.
verso 16
Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!
verso 17
Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.
verso 18
Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.
verso 19
For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;
verso 20
I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!
verso 21
Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.
verso 22
Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.
verso 23
Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.
verso 24
Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;
verso 25
tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
verso 26
Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,
verso 27
i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
verso 28
Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.
verso 29
Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?
verso 30
Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.
verso 31
Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!
verso 32
I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,
verso 33
og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.
Libros
