Salmenes

Psalmul 69


Capitole:


versetul 1

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. # <* SLM 45, 1.>


versetul 2

Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.


versetul 3

Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.


versetul 4

Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.


versetul 5

Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.


versetul 6

Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.


versetul 7

La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!


versetul 8

For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.


versetul 9

Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.


versetul 10

For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.


versetul 11

Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.


versetul 12

Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.


versetul 13

De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.


versetul 14

Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!


versetul 15

Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!


versetul 16

La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!


versetul 17

Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!


versetul 18

Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!


versetul 19

Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!


versetul 20

Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.


versetul 21

Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.


versetul 22

De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.


versetul 23

La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!


versetul 24

La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!


versetul 25

Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!


versetul 26

Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!


versetul 27

For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.


versetul 28

La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!


versetul 29

La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!


versetul 30

Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!


versetul 31

Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,


versetul 32

og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.


versetul 33

Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!


versetul 34

For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.


versetul 35

Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.


versetul 36

For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, # <* de sanne israelitter.>


versetul 37

og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

Capitole:


Cărți