Salmenes

Capitole:

… 42 43 44 45 46 …   ⇤ ← 44 → ⇥

versetul 1

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

versetul 2

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

versetul 3

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

versetul 4

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

versetul 5

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

versetul 6

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

versetul 7

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

versetul 8

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

versetul 9

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

versetul 10

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

versetul 11

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

versetul 12

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

versetul 13

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

versetul 14

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

versetul 15

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

versetul 16

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

versetul 17

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

versetul 18

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

versetul 19

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

versetul 20

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

versetul 21

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

versetul 22

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

versetul 23

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

versetul 24

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

versetul 25

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

versetul 26

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

versetul 27

Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Capitole:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150