92. zsoltár
En salme, en sang til sabbatsdagen.
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Men du er høi til evig tid, Herre!
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150