Johannes

capitolul 10


Capitole:


versetul 1

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;


versetul 2

men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.


versetul 3

For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.


versetul 4

Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;


versetul 5

men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.


versetul 6

Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.


versetul 7

Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.


versetul 8

Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.


versetul 9

Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.


versetul 10

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.


versetul 11

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.


versetul 12

Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;


versetul 13

for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.


versetul 14

Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,


versetul 15

likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.


versetul 16

Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.


versetul 17

Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.


versetul 18

Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.


versetul 19

Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,


versetul 20

og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?


versetul 21

Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?


versetul 22

Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,


versetul 23

og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.


versetul 24

Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!


versetul 25

Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;


versetul 26

men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.


versetul 27

Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,


versetul 28

og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.


versetul 29

Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;


versetul 30

jeg og Faderen, vi er ett.


versetul 31

Jødene tok da atter op stener for å stene ham.


versetul 32

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?


versetul 33

Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.


versetul 34

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?


versetul 35

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -


versetul 36

sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?


versetul 37

Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;


versetul 38

men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!


versetul 39

De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.


versetul 40

Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.


versetul 41

Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.


versetul 42

Og mange trodde på ham der.

Capitole:


Cărți