Første Krønikebok

capitolul 11

Capitole:

Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du.

Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

versetul 3

Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.

versetul 4

Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere.

versetul 5

Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.

versetul 6

Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding.

versetul 7

David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.

versetul 8

Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.

versetul 9

David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

versetul 10

Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.

versetul 11

Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang.

versetul 12

Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.

versetul 13

Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,

versetul 14

stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.

versetul 15

Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen.

versetul 16

David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

versetul 17

Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

versetul 18

Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

versetul 19

Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

versetul 20

Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

versetul 21

Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.

versetul 22

Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel.

versetul 23

Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

versetul 24

Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.

versetul 25

Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.

versetul 26

De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;

versetul 27

haroritten Sammot; pelonitten Heles;

versetul 28

teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser;

versetul 29

husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;