Romerne

8. fejezet


Fejezetek:


1. vers

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;


2. vers

for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.


3. vers

For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,


4. vers

forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.


5. vers

For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.


6. vers

For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,


7. vers

fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -


8. vers

og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.


9. vers

Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.


10. vers

Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.


11. vers

Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.


12. vers

Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;


13. vers

for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.


14. vers

For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.


15. vers

I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!


16. vers

Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;


17. vers

men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.


18. vers

For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.


19. vers

For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;


20. vers

skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -


21. vers

i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.


22. vers

For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;


23. vers

ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.


24. vers

For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?


25. vers

Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.


26. vers

Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,


27. vers

og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.


28. vers

Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.


29. vers

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;


30. vers

og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.


31. vers

Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?


32. vers

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?


33. vers

Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;


34. vers

hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;


35. vers

hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?


36. vers

som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.


37. vers

Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.


38. vers

For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,


39. vers

hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Fejezetek:


Könyvek