Esras

8. fejezet


Fejezetek:


1. vers

Dette er de familiehoder som under kong Artaxerxes' regjering drog op med mig fra Babel, og som her skal opregnes efter sine ætter:


2. vers

Av Pinehas' barn Gersom; av Itamars barn Daniel; av Davids barn Hattus;


3. vers

av Sekanjas barn - av Paros' barn - Sakarja, og med ham innførtes i ættetavlen hundre og femti menn;


4. vers

av Pahat-Moabs barn Eljoenai, Serahjas sønn, og med ham to hundre menn;


5. vers

av Sekanjas barn Jahasiels sønn, og med ham tre hundre menn;


6. vers

av Adins barn Ebed, Jonatans sønn, og med ham femti menn;


7. vers

av Elams barn Jesaja, Ataljas sønn, og med ham sytti menn;


8. vers

av Sefatjas barn Sebadja, Mikaels sønn, og med ham åtti menn;


9. vers

av Joabs barn Obadja, Jehiels sønn, og med ham to hundre og atten menn;


10. vers

av Selomits barn Josifjas sønn, og med ham hundre og seksti menn;


11. vers

av Bebais barn Sakarja, Bebais sønn, og med ham åtte og tyve menn;


12. vers

av Asgads barn Johanan, Hakkatans sønn, og med ham hundre og ti menn;


13. vers

av Adonikams barn nogen som kom senere* - de hette Elifelet, Je'uel og Semaja, og med dem seksti menn; # <* sml. ESR 2, 13.>


14. vers

av Bigvais barn Utai og Sabbub, og med dem sytti menn.


15. vers

Jeg samlet dem ved den elv som løper ut i Ahava; der lå vi i leir tre dager. Men da jeg gav nøiere akt på folket og på prestene, fant jeg ingen av Levis barn der.


16. vers

Da sendte jeg bud efter overhodene Elieser, Ariel, Semaja og Elnatan og Jarib og Elnatan og Natan og Sakarja og Mesullam og lærerne Jojarib og Elnatan.


17. vers

Dem sendte jeg ut til Iddo, overhodet i Kasifja, og jeg la dem ord i munnen som de skulde overtale Iddo og hans bror med, tempeltjenerne i Kasifja, til å sende oss tjenere for vår Guds hus.


18. vers

Og da Gud holdt sin gode hånd over oss, sendte de oss en forstandig mann som hette Serebja, en efterkommer av Mahli, som var sønn av Israels sønn Levi, og hans sønner og hans brødre, atten i tallet,


19. vers

og Hasabja og med ham Jesaja av Meraris barn, hans brødre og deres sønner, tyve i tallet,


20. vers

og av de tempeltjenere som David og høvdingene hadde gitt levittene til tjenere, to hundre og tyve menn, som alle var nevnt ved navn.


21. vers

Så lot jeg der, ved Ahavaelven, utrope en faste, forat vi skulde ydmyke oss for vår Guds åsyn og bede ham om en lykkelig reise for oss og våre barn og all vår eiendom.


22. vers

For jeg undså mig for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham.


23. vers

Så fastet vi og bad vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss.


24. vers

Siden skilte jeg ut tolv av de øverste prester og Serebja og Hasabja og med dem ti av deres brødre;


25. vers

dem tilveide jeg sølvet og gullet og karene, den gave til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og høvdinger og alle de israelitter som bodde der, hadde gitt.


26. vers

Jeg tilveide dem seks hundre og femti talenter sølv og sølvkar til en verdi av hundre talenter og dertil hundre talenter gull


27. vers

og tyve gullbeger til en verdi av tusen dariker og to kar av fint skinnende kobber, kostelige som gull.


28. vers

Og jeg sa til dem: I er helliget til Herren, og karene er helliget til ham, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, eders fedres Gud.


29. vers

Våk nu over det og ta vare på det til I kan veie det ut i Jerusalem for de øverste prester og levitter og for Israels familiehoder, i kammerne i Herrens hus.


30. vers

Så tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og karene for å føre det til Jerusalem, til vår Guds hus.


31. vers

Vi brøt op fra Ahava-elven på den tolvte dag i den første måned for å dra til Jerusalem, og vår Gud holdt sin hånd over oss og fridde oss underveis fra fiender og folk som lå i bakhold mot oss.


32. vers

Da vi kom til Jerusalem, hvilte vi der tre dager.


33. vers

Men på den fjerde dag blev sølvet og gullet og karene veid i vår Guds hus og overgitt til presten Meremot, Urias sønn; og sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, til stede og tok imot og likeså levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui.


34. vers

Det blev alt overgitt efter tall og vekt; og hele vekten blev på samme tid optegnet.


35. vers

De bortførte som var kommet tilbake fra fangenskapet, ofret brennoffere til Israels Gud; de ofret tolv okser for hele Israel, seks og nitti værer, syv og sytti lam og tolv syndoffer-bukker - alt sammen til brennoffer for Herren.


36. vers

Så overgav de kongens befalinger til kongens stattholdere og landshøvdinger hinsides elven, og de drog omsorg både for folket og for Guds hus.

Fejezetek:


Könyvek